Synet

Når man tenker på synet er det naturlig å tenke på øynene, og det er gjennom øyets hornhinne lyset brytes først. Så går lyset gjennom linsen og videre til øyets netthinne. På netthinnen har vi to forskjellige synsceller som kalles staver og tapper. Tappene er konsentrert til ”den gule flekken” - makula. Dette er kun en liten grop på netthinnen, men er det området som gjør at du ser skarpt, kan lese og se farger. Stavene er spredt over et større område av netthinnen og registrerer bevegelser og mørkesyn. Lyset som treffer stavene og tappene gir informasjon om farger, bevegelse og kontraster som sendes videre gjennom synsnerven, via nervebanene til synssenteret bak i hjernen. Synssenteret tolker igjen denne informasjonen, og inntrykkene danner bilder i hjernen som oppleves som det vi ser.

Hvis lyset brytes feil i øyet kan man få ulike synsproblemer. Optikere kan være til hjelp med å løse flere av disse. De vanligste synsproblemene skyldes brytningsfeil, som vil si at lyset ikke havner på riktig sted på netthinnen, hvilket gir uklare bilder av det man ser. De mest vanlige brytningsfeilene er nærsynthet, langsynthet og skjevheter i hornhinnen (astigmatisme), som kommer av at øyeeplet er for langt eller kort, hornhinnen har ujevn krumning eller at øyelinsen ikke fungerer optimalt. Disse brytningsfeilene avdekkes og kan ofte løses på en synsundersøkelse. Briller og kontaktlinser er vanlige hjelpemidler som kan gi klarere syn.

Barn og syn

Undersøkelser viser at så mange som 20% av alle barn kan ha behov for briller eller kontaktlinser. Hvis barnet endrer adferd under lek eller ved skolearbeid kan det være lurt å ta med barnet til en synsundersøkelse. Barn under fem år skal alltid undersøkes hos øyelege før man kommer til optiker. Ved mistanke om skjeling vil øyelegen henvise videre til ortoptist. Ortoptisten vurderer samsynet til barnet og avgjør om barnet bør begynne med en brille, ha lappebehandling eller begge deler.

Det er viktig å merke seg at selv barn som tilsynelatende ser godt, kan ha behov for briller. Typiske tegn på at et barn trenger korreksjon kan være at de gnir seg ofte i øynene eller myser, at de har konsentrasjonsproblemer ved lesing og nærarbeid eller virker lite motivert til å lese. Andre symptomer kan være at barnet leser sakte, har kort leseavstand og bommer på linjeskift eller de kan ha mye hodepine.

Barnets syn endrer seg etter hvert som de vokser, og behovet endrer seg ofte. Flere barn som brukte briller for langsynthet da de var små, har ikke behov for briller når de blir eldre. Andre barn kan utvikle nærsynthet og trenger korreksjon og oppfølging for dette. Barn bør undersøkes en gang i året uavhengig av om de er langsynt eller nærsynte, og det kan også tilpasses kontaktlinser til barn.

Nærsynthet

Den vanligste brytningsfeilen er nærsynthet, også kalt myopi. Nærsynthet innebærer at man ser klart på nært hold, men har problemer med å se tydelig på avstand. For å kompensere begynner man ofte å myse, eller man plasserer seg så nær som mulig det man har behov for å se.

Øyeeplet til nærsynte er for langt slik at lyset brytes foran netthinnen og må flyttes bakover ved hjelp av konkave glass med minusstyrke. Nærsynthet har en økende tendens, og mange blir ofte mer nærsynte i løpet av tenårene eller tidlig voksenliv. Den nøyaktige årsaken er usikker, men nærsynthet påvirkes ofte av genetiske og miljømessige faktorer.

Langsynthet

Langsynthet, også kalt hyperopi eller hypermetropi, er en veldig vanlig brytningsfeil som ikke alltid trenger korrigering. Langsynte ser ofte veldig godt på avstand, men kan ha utfordringer med å se på nært hold. Til dette brukes konvekse linser med plusstyrke som flytter lyset frem.

Fra fødselen av er ofte øyeeplet for lite, noe som gjør oss langsynte. Men øyemuskulaturen krummer linsen for å rette opp denne feilen slik at man ikke nødvendigvis trenger korreksjon mens øyet og synet utvikles. Dersom linsens justering ikke fungerer optimalt eller man har behov for mer plusskorreksjon enn det øyelinsen kan gi, vil muskulaturen bli sliten og det kan føre til at barn begynner å skjele, eller man plages av hodepine og tretthet i øynene. Da er det nødvendig med korreksjon.

Skjeve hornhinner

Skjevheter i hornhinnen, eller astigmatisme, er og en vanlig brytningsfeil. Astigmatisme innebærer at hornhinnen ikke er helt sfærisk, men har en ujevn krumning som gjør at lyset brytes på ulike steder på netthinnen og man kan se uklart. Denne brytningsfeilen har man ofte i tillegg til andre synsfeil, og det kan oppleves som en skygge ved siden av et klart objekt, lysspredninger eller andre uklarheter. Mange opplever ofte hodepine eller merker at de må myse for å se klarere. Skjevheter i hornhinnen kan korrigeres med cylinderkorreksjon i briller eller linser, da er det ulik styrke i ulike snitt i linsen for å kompensere for den ujevne krumningen i hornhinnen.

Presbyopi

Linsen som sitter inne i øyet er elastisk. Ved hjelp av øyemuskulaturen kan denne krummes etter hva man fokuserer på. Det gjør at man kan skifte fokus fra avstand til nær og tilbake igjen. Etter hvert som man blir eldre blir øyemuskulaturen svakere og linsen blir stivere. Derfor blir det vanskeligere å fokusere på nært hold desto eldre man blir. Lesing og skjermarbeid blir ofte vanskelig uten briller, og man utvikler det som kalles presbyopi. Dette er en aldersrelatert langsynthet, som typisk inntreffer fra 40-års aldersen. Denne langsyntheten føler mange kommer veldig brått på og endringen kan virke skremmende, men det er en naturlig aldringsprosess som enkelt kan løses med korreksjon tilpasset til avstander som gjerne er fra 40-80 cm. Alderslangsynthet gjør at man trenger ulike styrker til forskjellige avstander, og må derfor korrigeres med flere brilleløsninger, eller progressive glass. Det finnes også kontaktlinser som kan tilpasses etter behov.